Optiske mikroskoper bruker synlig lys for å se prøver. På grunn av den svært lille størrelsen på virus, er det vanligvis nødvendig med et mikroskop med høyere forstørrelse for å observere dem. Men siden størrelsen på virus er nær eller enda mindre enn bølgelengden til synlig lys, begrenser dette oppløsningen av direkte observasjon av virus gjennom optisk mikroskopi. Derfor, for å se virus mer detaljert, er det ofte nødvendig med et elektronmikroskop.
Elektronmikroskoper bruker elektronstråler i stedet for lysstråler og kan oppnå høyere oppløsning enn optiske mikroskoper. Elektronmikroskopi kan gi høyere nivåer av forstørrelse og oppløsning av virale detaljer, slik at forskere kan studere strukturen og egenskapene til virus i større detalj.
Mengden forstørrelse som kreves for å se et virus, avhenger av størrelsen på viruset og detaljnivået som kreves. Fordi virus ofte er i nanoskala i størrelse, kreves det ofte mikroskoper med høyere forstørrelse for å observere dem.
Lysmikroskoper gir vanligvis forstørrelser på 1000x til 2000x. Denne forstørrelsen er nok til å observere noen større virus, for eksempel store DNA-virus.
Men for mindre virus eller hvor høyere oppløsningsdetaljer kreves, brukes et elektronmikroskop. Elektronmikroskoper kan gi høyere forstørrelse, og når ofte 100,000 ganger eller mer. Denne høye forstørrelsen kan gi en mer detaljert oversikt over strukturen og egenskapene til viruset.
Det er viktig å merke seg at forstørrelse ikke er den eneste faktoren som påvirker observasjonen av virus. Oppløsning er også en viktig faktor, som bestemmer størrelsen på den minste detaljen mikroskopet kan løse. For mindre virus er det nødvendig med et mikroskop med høyere oppløsning for å fange opp finere detaljer.