Det grunnleggende arbeidsprinsippet til et stereomikroskop innebærer bruk av to separate optiske baner, en for hvert øye, som gir en kikkertsikt. Dette kikkertsynet lar hjernen oppfatte dybde og tredimensjonalitet, lik det vi opplever med egne øyne.
Her er en forenklet forklaring på hvordan et stereomikroskop fungerer:
Optisk vei: Stereomikroskopet består av to separate optiske baner, en for hvert øye. Hver optisk bane inkluderer en serie linser og speil som manipulerer lyset før det når observatørens øyne.
Objektivlinser: Stereomikroskopet har to objektivlinser montert på et roterende tårn. Disse linsene er designet for å gi lav forstørrelse og et bredt synsfelt. De fanger opp lyset fra prøven og danner to litt forskjellige bilder - ett for hvert øye.
Interpupillær justering: Avstanden mellom øynene våre, kjent som interpupillær avstand, varierer fra person til person. Stereomikroskoper har vanligvis en interpupillær justeringsmekanisme som lar observatøren justere avstanden mellom okularene for å matche deres egen interpupillære avstand.
Okularer: Hver optisk bane har et okular som observatøren ser gjennom. Okularene forstørrer bildene som dannes av objektivlinsene ytterligere og retter dem inn i observatørens øyne.
Kikkertvisning: Fordi de optiske banene er litt atskilt, ser hvert øye et litt forskjellig bilde av prøven. Denne ulikheten i bildene er det som skaper oppfatningen av dybde og tredimensjonalitet. Hjernen integrerer de to bildene for å danne en enkelt tredimensjonal visning.
Belysning: Stereomikroskoper har ofte innebygde belysningssystemer, for eksempel innfallende (øverst) eller transmittert (bunn) belysning. Disse lyskildene lyser opp prøven, forbedrer synlighet og gir kontrast for observasjon.
Fokus og forstørrelse: Stereomikroskopet lar observatøren justere fokus ved å heve eller senke objektivlinsene. Noen modeller tilbyr også zoomfunksjoner, som muliggjør variable forstørrelsesnivåer for å dekke ulike behov.
Ved å kombinere kikkertsyn, lav forstørrelse og tredimensjonal persepsjon, er stereomikroskoper spesielt nyttige for oppgaver som krever finmanipulering, disseksjon eller detaljert undersøkelse av større objekter, for eksempel kretskort, geologiske prøver, smykker eller biologiske prøver.