En studie om bruk av teleskoper er utført på videregående skoleelever.
Hensikten med dette eksperimentet er å finne ut hvor stor innflytelse bruken av et teleskop har på elevens forståelse og læringsmotivasjon. I dette eksperimentet ble det felles jord eller terrestriske teleskoper brukt. Eksperimentet brukte metoden Class Action Research (PTK).
Resultatene av dette eksperimentet ble ansett som tilfredsstillende fordi de lyktes i å øke elevenes forståelse og motivasjon for å lære. 1. Introduksjon Et teleskop får astronomiske objekter til å virke nærmere det blotte øye. Det er et viktig verktøy for astronomi som samler lys og leder det til et enkelt punkt. Noen gjør dette med buede speil, noen med buede linser, og noen med begge deler. Teleskoper får fjerne ting til å se større, lysere og nærmere ut. Galileo var den første personen som brukte et teleskop for astronomi, men han oppfant dem ikke. Det første teleskopet ble oppfunnet i Nederland i 1608. Noen teleskoper, som ikke hovedsakelig brukes til astronomi, er kikkerter, kameralinser eller kikkertbriller. Når teleskoper bare brukes med øyet, må et okular brukes. Disse bruker to eller flere mindre linser for å forstørre et bilde. Uten et okular kan ikke et øye fokusere bildet. Når et teleskop brukes med et kamera eller andre spesielle vitenskapelige verktøy, er det ikke nødvendig med okularlinser. De fleste store teleskoper for astronomi er laget for å se veldig nøye på ting som allerede er kjent. Noen få er laget for å søke etter ting, for eksempel ukjente asteroider. Et teleskop laget for å brukes med et CCD-kamera (Charge-Coupled Devices) i stedet for bare øyet, kalles noen ganger "astrofotografi". Et Go-to-teleskop er nødvendig for å spore Deep Sky-objekter og må plasseres på et Alt-Azimuth-feste for at aksen skal peke mot Polaris, dette kalles polar justering. Jo større blenderåpning (speil) jo mer lys samler teleskopet opp. Det får svake gjenstander til å fremstå klarere.[1] Teleskoper kan også brukes av vanlige mennesker, ikke bare forskere. Dette er amatørteleskoper, og de er vanligvis mindre, og de koster ikke for mye for en vanlig person å kjøpe. Noen av de mest populære amatørteleskopene er Dobsonians, en type Newtonsk teleskop. Ordet teleskop brukes vanligvis om lys menneskeøyne kan se, men det finnes teleskoper for bølgelengder vi ikke kan se. Infrarøde teleskoper ser ut som vanlige teleskoper, men må holdes kalde siden alle varme ting avgir infrarødt lys. Radioteleskoper er som radioantenner, vanligvis formet som store tallerkener. Røntgen- og gamma-teleskoper har et problem fordi strålene går gjennom de fleste metaller og briller. For å løse dette problemet er speilene formet som en haug med ringer inne i hverandre slik at strålene ICRLP-2021 Journal of Physics: Conference Series 2309 (2022) 012047 IOP Publishing doi:10.1088/1742-6596/2309 /1/012047 2 slår dem i en liten vinkel og reflekteres. Disse teleskopene er romteleskoper fordi lite av denne strålingen når jorden. Andre romteleskoper settes i bane slik at jordens atmosfære ikke forstyrrer. Teleskoper brukes mest for å se på himmelobjekter som stjernene, planeter osv.[2]. 2. Litteraturgjennomgang Teleskop eller kikkert er et verktøy som brukes til å observere objekter på avstand, dette verktøyet tjener til å samle inn elektromagnetisk stråling og danne et bilde av objektet som blir observert (Telescope - Indonesian Wikipedia, Free Encyclopedia, nd). Teleskopet er et veldig viktig verktøy i vitenskapen om astronomi, fordi det med dette verktøyet kan vise de svært fjerne himmelforskjellene. Teleskopet har minst tre hovedfunksjoner, nemlig: 1) Samle så mye lys som mulig fra et objekt som observeres. 2) Fokuser lys for å lage et skarpt bilde. 3) For å forstørre bildet (Irvan & Hermawan, 2019). I dette eksperimentet bruker vi et terrestrisk teleskop eller et jordteleskop, som er ganske enkelt å få tak i. Denne kikkerten består av tre linser, hvor den konvekse linsen som objektivlinsen, okularlinsen og den inverterende linsen. Disse kikkertene lager virtuelt bilde, vertikalt og forstørret (Typer av kikkerter (teleskoper) og forklaring av dens funksjon utstyrt med de mest komplette bildene - Sciences, nd). Bruken av teleskoper for læringsmedier på skolene i fysikktimer vil være svært nyttig fordi det ennå ikke er maksimal bruk av disse rekvisittene. Spesielt på noen skoler har det allerede, men bruken er fortsatt minimal. Så det forventes at dette eksperimentet kan invitere lærere og medlærere til å kunne maksimere fasilitetene som allerede er tilgjengelige.[3] I tillegg forventes bruken av teleskoper for læringsmedier å forbedre forståelsen og motivasjonen for elevenes læring, med tanke på at det fortsatt ofte er misoppfatninger i optiske materialer, spesielt i underkapitler av mikroskop- og teleskopmaterialer. Ifølge (Munawaroh et al., 2016) i underkapittel av mikroskop og teleskop materiale forekommer så stor som 17,95% av elevene opplever misoppfatninger.[4] Derfor er det forventet at utbedring effektiv for å overvinne denne misforståelsen. Lignende forskning er også utført av (Ardi Yohanes Benga Weking, 2017) for å konkludere med at bruk av teleskoprekvisitter kan forbedre elevenes forståelse og kan også øke elevenes læringsinteresser.[5] Denne artikkelen diskuterer resultatene av eksperimenter med bruk av fysikklæring ved bruk av teleskoper på studenter. 3. Forskningsmetode Denne implementeringen ble utført på elever av klasse XI Senior High School Nurul Hidayah i to forskjellige klasser, nemlig klasse XI Science 1 og XI Science 3 i skoleåret 2019/2020. Hver klasse består av 36 elever. Eksperimentet brukte metoden Class Action Research (PTK). Det er to klasser, en kontrollklasse og en forsøksklasse hvor hver klasse består av 36 elever. Våre kontrollklasser gir deg handlingen i undervisnings- og læringsprosessen med bare en bok og strømpunkter, mens den eksperimentelle klassen bruker teleskoper som et læringsmedium. I klassen gir vi en forhåndsprøve for å kjenne den første kunnskapen til hver elev. Mens posttest gjøres etter at leksjonen finner sted både i kontrollklasser og eksperimenter, er denne posttesten for å kjenne de forskjellige læringsutbytte av forskjellige handlinger i hver klasse. ICRLP-2021 Journal of Physics: Conference Series 2309 (2022) 012047 IOP
at bruk av teleskoprekvisitter kan forbedre elevenes forståelse, men denne metoden er ikke bedre sammenlignet med forelesningsmetoder. Bruk av teleskoprekvisitter kan øke elevenes læringsinteresse. Resultatene av Ainis forskning (2016) viser at jo høyere motivasjon elevene har for å lære stimulanser, desto høyere er læringsprestasjonen. Tvert imot, jo lavere motivasjon for å lære samtidig, jo lavere blir læringsprestasjonen. I tillegg viste Stevani forskningsresultater (2016) at læringsmotivasjon påvirker elevenes læringsutbytte, jo lavere elevens læringsmotivasjon er, desto lavere er elevens læringsutbytte.[6] Dermed kan lav læringsmotivasjon ha innvirkning på elevenes prestasjoner og læringsutbytte som har en tendens til å være dårlige. Shalahudin (Nurhidayah, 2011) antyder at det er faktorer som påvirker læringsmotivasjon, blant annet ytre faktorer som inkluderer det naturlige og sosiale miljøet, foreldrenes oppmerksomhet, skolens læreplan, lærere, fasiliteter og infrastruktur, fasiliteter som skolen tilbyr og skoleadministrasjonen. , mens iboende faktorer inkluderer den fysiske og psykiske tilstanden til studentene. I de ekstrinsiske faktorene for læringsmotivasjon som er nevnt, er en av dem læreren med andre ord at en lærer eller lærer har innflytelse til å øke motivasjonen for læring. I tillegg kommer resultatene av forskning fra Lauma, et al. (2014), avslørte at med lærernes undervisningsferdigheter vil elevenes læringsmotivasjon komme frem.[8] Derfor bør lærere spille sin beste rolle som lærere i et forsøk på å heve og forbedre læringsmotivasjonen til elevene sine.